Dag 35 Orthez - Pamplona

23. Juli - John 43 år! Hurra!

De fleste som har fulgt med på turen min har skjønt at jeg liker lange og harde utfordringer. Det er likevel helt tilfeldig at en av de tøffeste etappene sammenfaller med min bursdag!

Det var årets sommerfest i Orthez og de skravlende og vindrikkende damene prøvde å overtale meg til å bli med på "party". Siden min plan var veldig klar, måtte jeg prioritere å sove i stedet.

Startet fra Orthez kl 08.10. Ønsket å være tidlig i gang på grunn av den krevende etappen. Jeg er usikker på hvor Pyreneene begynner, men jeg startet rett ut i et veldig kupert terreng. Kanskje skulle de første milene bli en større utfordring enn selve kryssingen av Pyreneene. Bakkene var ihvertfall bratte nok, men heldigvis ikke veldig lange. Og når det er kupert betyr det at det må gå nedover også. De første 6 milene gikk derfor med høy gjennomsnittsfart (21,5 km/t) til tross for alle motbakkene.

Været startet brukbart med noe sol og etterhvert var det over 20 grader. Det skyet imidlertid til noe før jeg nærmet meg utgangspunktet for klatringen.

I byen "Saint Jean Pied De Port" tok jeg en lengre pause for å fylle på med lit mat samt være så uthvilt som mulig til den store klatringen. Dette er den delen av turen jeg har tenkt mest på og kanskje gruet meg litt til. Dette skulle det vise seg var unødvendig.

Snakket forøvrig med Stefan i Saint Jean Pied De Port. En hyggelig sveitser på pilegrimsreise fra Sveits til Santiago de Compostela (tur-retur). Han var på tur hjemover nå. Distansen var 1700 km hver veg og han brukte ca 3 uker hver veg. Nettadresse til bloggen min ble utlevert.

Jeg startet oppover ca kl 14, og i begynnelsen gikk det relativt slakt før det startet å stige på. Vannflasker og drikkesekk var fylt opp og bananer, sjokolade m.m. var med. Bestemte meg for å ta en time før første pause på 10 min. Tråkket på i jevnt tempo, drakk systematisk ca hvert kvarter og etter en time stoppet jeg. Temperaturen sank med høyden derfor holdt det med 8 min hvile. Banan + Snicker ble fortært. Neste planlagte pause etter en time til (dvs 2 t og 8 min) ble det ikke noe av. Da klokka viste 2 t og 2 min og triptelleren 26 km stigning, var jeg allerede på vegens høyeste punkt, Ibaneta (krøll over n) 1057 moh (i Spania). Var dette alt?! Da var det kun 11 grader, lavt skydekke og lett regn. Ingen problemer å holde varmen når man klatrer bratt oppover, selv i kortermet. Men på toppen var det bare å få på mer klær før nedkjøringen mot Pamplona.

Deilig med lange, bratte og svingete nedoverbakker, men du verden så kaldt i bare 11 gr. Heldigvis steg temperaturen noe etterhvert som jeg kom lavere.

Men det var nok ikke bare nedover til Pamplona, det dukket faktisk opp et lite og et litt større fjellpass på vei nedover. Etter det andre måtte jeg ta en pause, og få i meg mer energi da jeg følte meg litt tom.

Etter hvert som jeg kom nærmere Pamplona ble været riktig så fint, med litt sol og ca 20 grader. Terrenget flatet også ut og siste 2 mil gikk i slak nedoverbakke i en dal og helt flatt til slutt.

Ankom Pamplona kl 19.30 etter en etappe på 140 km og i følge gps'en rett i overkant av 2000 høydemeter stigning. Sykkeltid på 7 t og gjennomsnittsfart på 20 km/t.

På hotellet (som var booket på forhånd) ventet en hyggelig beskjed til meg. Møt opp på restaurant La Olla. Siden det var min bursdag hadde de hjemme (foreldre, søsken og kone) lagt opp til en hyggelig bursdagsmiddag. Og det ble det. Tusen tusen takk!! På slutten av måltidet kommer en av de ansatte med et kakestykke med lys på og gratulerer meg med dagen! Veldig hyggelig! :)

Det ble en veldig spesiell bursdag. Denne dagen vil være et minne for resten av livet.